Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

Språkrådets vurdering er avhengig av om vi fra før har dekkende ord og uttrykk som er verdt å ta vare på. Dette blir kalla purisme. Også adjektivet frostbitt, nynorsk frostbiten, har blitt brukt før (vel etter mønster av værbitt).

gap (gap) om avstand (selve ordet gap er eldgammelt i norsk)
norsk: (stor) avstand, (stor) forskjell, kløft (se også tette gapet nedenfor)

gjenåpne (re-open) om sak:
norsk: gjenoppta, ta opp igjen

karakter(character) i f.eks.

På lista nedenfor står kjente norske ord oppført med en nyere betydning/bruksmåte hentet fra engelsk. Ei utvida utgåve av utgreiinga kom i bokform:

Sandøy, Helge: Lånte fjører eller bunad? Alle desse orda er lånte frå tysk gjennom dansk.

Lånord i norsk

I norsk finn vi grupper av lånord som står i samband med ulike historiske storhendingar opp gjennom tidene.

Eksempel: alarm om vekkerklokke. Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation). Send oss gjerne flere eksempler. Andre eksempler:

alarm (alarm) spesifikt om vekkerklokke eller vekkerklokkefunksjonen

kutte (cut)
norsk: skjære, hogge o.a (kutte ned trær hogge trær)

i møtet (in the meeting) om formelle møter
norsk: på møtet eller i møtet, men tradisjonelt mest på i de fleste uttrykk

majoriteten av (the majority of)
norsk: flertallet av, de fleste av, storparten av

misledende (misleading)
norsk: villedende, misvisende

overkomme (overcome)
norsk: komme (seg) over; overvinne, beseire og motstå; få bukt med, rå med

per se (per se, som i latin)
norsk: i og for seg, i seg selv

pleie å (use to)
på norsk før helst om vaner og hendelser: pleide å gjøre (f.eks.

Her er ei liste over gode norske avløysarar.

  • Norvagisering. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk. si sannheten)

    stoppe seg (selv) fra (stop oneself from)
    norsk: dy seg for å (f.eks. Utgreiinga «Lånte fjører eller bunad? er det sant?; det er sant!

    suge(suck), som i it sucks:
    norsk: det er dårlig o.l., det er noe dritt; det er ræva, pyton osv.; det stinker (= eldre betydningslån), det er kjipt (= eldre importord), det duger ikke / holder ikke mål

    tvist (twist)
    norsk: vri, variasjon, tolkning; uventet vending (f.eks.

    en dråpe sitronsaft

    Her har vi altså bare nevnt betydninger som tradisjonelt ikke brukes på norsk.

    Fraselån

    Fraselån er flerordsuttrykk som er importert fra et annet språk. Slike lånord kan ofte berre skiljast frå det nedarva ordtilfanget ved språkvitskaplege eller historiske metodar.

    norska lånord från engelskan

    originalen, intensjonen, tradisjonen)
    (Merk at trofast til er riktig etter holde seg, altså å holde seg trofast til tradisjonen, men det heter å være tro mot den, ikke å være tro(fast) til den. Å gjøre noe i samsvar med tradisjonen kalles også å være tradisjonstro.)

    tilbake i (back in)
    norsk: i
    f.eks.

    Døme: idédugnad eller idémyldring for brainstorming. outstanding ‘utmerket, framifrå’)
    norsk: skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

    stå med (stand with)
    norsk: støtte, stå sammen med

    suksessfull (successfull)
    norsk: vellykket

    såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
    norsk: såre noen

    takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
    f.eks.

    Skriftbiletet blir meir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster.